Jeg er ikke så overbegeistret for reklame. Det har dere kanskje merket. Det er jo egentlig litt paradoksalt, siden jeg jobber i kommunikasjonsbransjen. Jeg tenker at mye av reklamen vi utsettes for, virker omtrent like konstruktivt på samfunnet som en byllepest. Den får oss til å føle oss skikkelig dårlig. Det har jeg jo skrevet litt om i…
I går kom jeg over en sak der de nye Paradise Hotel-jentene ble introdusert. Helt hodeløse, for de har visst ikke lov til å vise ansiktene enda. Men man trenger jo ikke fjes for å lage sak, når man har kropp: Utrolig! Her har jeg, i mange lange år, brukt massevis av tid på…
Vi har nådd dag to av jenteturen, men har fremdeles ikke vasset (slik jenter på jentetur nesten alltid gjør på reklameplakatene.) Kanskje vi gjør noe feil. Jeg vet ikke, men så kan man jo ikke gjøre alt riktig hele tiden. Vi har jo faktisk gjort noe annet riktig i dag, selv om vi ikke har vasset. Vi har lest….
Det nye året innledes passende med to helt nye ting. Jeg er på jentetur, som jeg aldri har vært før, og jeg er på Gran Canaria, der jeg aldri har vært før. «Oss jentene» er mamma, søsteren min og meg. Jeg tror egentlig vi er kvinner eller damer, og ikke jenter, men det heter visst…
Nå er året snart ferdig. Tenk det. Herrejemini. Livet Blant Dyrene og jeg stakk hodet frem i media for første gang denne sommeren, med innlegget «sommerkroppen og meg» i Aftenposten. Vi mennesker er mer komplekse enn det en attraktiv kropp kan vise, tenkte jeg, og det ville jeg si noe om. «Vi er så mye…