På slutten av hver sommer pleier jeg å gi meg selv en skikkelig peptalk. Fordi etter sommeren kommer mørketiden, og den pleier å være så ugrei. Jeg prøver å tenke oppløftende og motiverende tanker, og planlegger massevis av artige mørketidsaktiviteter. Dette skal gå så fint! Likevel renner alltid optimismen vekk i sørpe og sludd….
