Om jenteturens fortsettelse og at mummipappa og Knausgård ligner litt

Vi har nådd dag to av jenteturen, men har fremdeles ikke vasset (slik jenter på jentetur nesten alltid gjør på reklameplakatene.) Kanskje vi gjør noe feil. Jeg vet ikke, men så kan man jo ikke gjøre alt riktig hele tiden. Vi har jo faktisk gjort noe annet riktig i dag, selv om vi ikke har vasset. Vi har lest. Det er en ting jenter gjør i syden. Det har jeg nemlig sett bilder av.

Her er et bilde av en jente som leser mens hun er i syden, akkurat slik vi er:

 

bok

 

Vi så ikke akkurat sånn ut, så vi gjorde det kanskje ikke helt riktig likevel. Vanskelig å si. Jeg har tegnet en tegning av oss, så kan du som leser bedømme om vi er innenfor:

 

1

 

Jeg har tatt med min siste mummibok fra bokhyllen. Den heter «Trollmannens hatt.» Jeg tror snart jeg har lest alle mummibøkene. Det blir trist å være ferdig.

I et av kapitlene i trollmannens hatt sitter mummipappa og skriver sine erindringer. En annen som har skrevet sine erindringer er Karl Ove Knausgård. Da jeg satt i solen og leste dette kapittelet, tenkte jeg på hvordan jeg synes at de to ligner litt.

 

2

 

Det var det jeg hadde å rapportere fra jenteturen i dag. Nå skal jeg ut å kjøpe vann og vaskepulver.

(og sokker til mamma, hvis jeg finner)

 

Les mer

Jenter på jentetur

Det nye året innledes passende med to helt nye ting. Jeg er på jentetur, som jeg aldri har vært før, og jeg er på Gran Canaria, der jeg aldri har vært før. «Oss jentene» er mamma, søsteren min og meg. Jeg tror egentlig vi er kvinner eller damer, og ikke jenter, men det heter visst jentetur uansett.

Selv om jeg ikke har vært på jentetur før, har jeg likevel et ganske klart bilde i hodet av hva det innebærer. Reiseselskapene er flinke til å informere om alle de spennende aktivitetene som passer for oss jenter når vi er i syden. (Se bilder under)

Først må man selvfølgelig reise dit, til syden altså, med masse tung bagasje. Det kan være slitsomt å rulle den over stranden i høye heler, men da er det bare å bite tennene sammen og la det stå til:

 

hotellet

 

Når vi endelig kommer frem kan vi kaste av oss både de høye helene og alt annet, og kose oss glugg i hjel på stranden. Innimellom koser vi oss så mye at vi putter sjøstjerner i trusen. Det er toppen av lykke, sånn omtrent.

 

strand

 

…men bare sånn omtrent altså, for det aller beste vi liker å gjøre er å vasse. Vassing er rett og slett helt himmelsk for oss damer.

 

vasse

 

Som dere skjønner gledet jeg meg veldig til jentetur. Bare havet, bikinien, jentene og meg i en uke. Ah.

Vi har bare vært her én dag så langt, men turen har vist seg å være litt annerledes enn forventet. Det hele startet med at jeg ikke fikk sove kvelden før reisen. Jeg hadde sett to timer av bakomfilmen til Ringenes Herre før jeg la meg, og lå hele natten i en slags underlig halvvåken tilstand der jeg trodde jeg var en Uruk-Hai. (Et slags blodtørstig kamptroll, for de som ikke har sett filmene eller lest boka). Det var veldig slitsomt.

 

1

 

Reiseselskapene sier ikke så mye om oppladningen til jentetur, så kanskje dette er helt normalt. Jeg vet ikke. Jeg var i hvert fall ganske sliten da jeg kom frem, så jeg orket ikke å vasse. Dessuten blåste det veldig. Det var egentlig litt godt.

 

2

 

De andre jentene var også slitne, så istedet for å ta av oss klærne, dro vi heller ut og spiste. Jeg spiste min første biff på lenge og drakk øl. Jeg er ikke sikker på om det er greit på jentetur. Jeg har ihvertfall ikke sett så mange reklameplakater av biff, øl og jenter. Jeg skal google litt, og finne ut av om det er ok.

 

4

 

Etter det gikk vi tilbake og dusjet. Så sovnet vi, og sov helt til klokken elleve i dag.

Vassing ble ikke foreslått, slik jeg hadde forventet. Jentene ville andre ting.

 

5

 

Så da jogget jeg en runde. Etter det spiste vi lunsj.

Jeg begynner å lure litt på om reiseselskapene har løyet litt om hva jenter gjør når de er på tur, men jeg skal ikke si noe sikkert. Det er jo tross alt 6 dager til vi skal hjem. Alt kan skje.

Jeg koser meg uansett veldig.

…Men jeg skal se om jeg ikke finner meg en sjøstjerne å stikke i trusen før vi reiser igjen.

 

6

 

Les mer

Toppen av dyrene for 2014

Nå er året snart ferdig. Tenk det. Herrejemini. Livet Blant Dyrene og jeg stakk hodet frem i media for første gang denne sommeren, med innlegget «sommerkroppen og meg» i Aftenposten. Vi mennesker er mer komplekse enn det en attraktiv kropp kan vise, tenkte jeg, og det ville jeg si noe om. «Vi er så mye mer enn kropp, og kropp er så mye mer enn sex, uansett årstid,» skrev jeg. Innlegget ble et av de mest leste i Aftenposten dette året. Det startet sirkuset, og det har ikke tatt slutt enda.

Jeg har oppdaget at folk hører, om man tør å heve stemmen. Kanskje man til og med kan være med å endre noe.

Det har vært innmari stilig og flott å få snakke høyt i media, men det har også vært slitsomt og vanskelig. Trollene er én ting. De er så slemme og fæle og roper så høyt at de ødelegger for seg selv.

Det er skumlere med de vemmelige holdningene og meningene som har sneket seg inn over lang tid, som vi nesten ikke legger merke til, for de har vært der så lenge. De som er med på å opprettholde urettferdighet. De har blitt ekstra tydelige for meg i år. Jeg har lært mye nytt, og ser verden i et litt annet lys. Livet Blant Dyrene har fått en mening, annet enn å være en artig tegneseriedagbok. Jeg vil gjerne være med på å dytte samfunnet i riktig retning.

Jeg håper jo på at denne pastellfargede tegneseriebloggen kan gjøre en liten forskjell, sammen med alle dere som følger den. Innimellom sender dere meg meldinger om hvordan Livet Blant Dyrene har hjulpet dere. Dere hjelper meg minst like mye, om ikke mer. Takk.

Her er listen over de 8 mest leste innleggene i året som gikk. For et år!

 

1. Sommerkroppen og meg

sommerkropp3-4It9hOXop1

 

2. Sommerkroppen 2.0 – fritt tolket etter kommentarfeltet

sk_20

 

3. Puslete og syke flinke piker 

flink

 

4. Stakkars den hårete mannen og stakkars den hårete kvinnen

mannen

 

5. Om sandpapir, minigolfbaner og seksualitet

sandpapir

 

6. Om verdien av kløft, lår og pyntepalmer

kloft

 

7. Kroppshår: Hvordan tar kjæresten din det?

kroppshaar

 

8. Om ikke-trakasserende ord som homo, slut og retard.

trakasserende

 

 

Takk for at dere henger med. Gleder meg til å se dere i 2015! Verden går stadig fremover.

 

 

Les mer

Om en syngende bartender som gjorde meg glad

For litt siden var jeg ute og drakk øl på Bare Jazz med en venninne. Hun heter Mia og er veldig kul og på alle måter et stilig menneske. Vi er enige om det meste. Det er fint, og det var akkurat derfor jeg hadde lyst til å drikke øl med akkurat Mia akkurat den kvelden. For det hadde vært en ganske lang og ganske grå uke, og jeg følte meg tom og anonym og sliten. Så vi drakk mange øl, og det var fint, og jeg prøvde å sette ord på alle tankene om hvordan jeg synes både jeg, verden og mange i den burde bli bedre. Spesielt jeg, og det er vel kanskje det som føles vanskeligst til tider.

Jeg prøvde å forklare følelsen av utilstrekkelighet som ligger i bakgrunnen og lurer hele tiden, og som plutselig viser seg som sinne eller panikk eller angst eller andre gufne symptomer. Det var fint å snakke om det, og om andre ting også. Verden ble mindre grå, og jeg ble glad.

Mot slutten, rett før stengetid, sang bartenderen en sang for oss som fortsatt var igjen, for bartenderen var sanger, og ville gi oss en gave til jul. Det var pent, og jeg hadde drukket mange øl og ble veldig rørt.

 

1

 

Jeg har ikke vært så mye ute i det siste, fordi alt har virket større og skumlere enn vanlig. Da vi gikk hjem tenkte jeg at jeg kanskje hadde tatt litt feil, for verden inneholder jo også syngende bartendere. Det sa jeg til Mia.

 

2

 

Så til neste år skal jeg gå ut mer, på jakt etter hyggelige ting. Kanskje vi sees. Jeg gleder meg.

God jul!

 

Les mer

Om en fæl president, tyrkiske kvinneaktivister og Jabba the Hut

Livet Blant Dyrene handler stort sett om meg, og mine tanker om alt det som rører seg rundt meg. Jeg skriver ofte om hvordan de små problemene henger sammen med de store, men sjeldent om de store problemene direkte. Ofte fordi de virker så uhåndterlige og vanskelige at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal angripe dem. Hva skal jeg si? Hva er løsningen? Jeg vet ikke, så jeg starter med de små. Et steg av gangen i riktig retning.

Innimellom dukker det likevel opp store og vanskelige ting jeg bare må si noe om. Sånne ting som får meg til å fnyse hele morgenkaffen ut av nesa og utover hele Aftenposten under frokosten. Jeg tror det har sluttet å overraske Nikolai.

Den tyrkiske presidentens hårreisende uttalelser om «kvinners plass» er en slik ting. Aftenposten rapporterte i går at han nylig presterte å grynte ut disse ordende under en kvinnekonferanse i Istanbul:

 

1

2

 

Det er så absurd at jeg tenker dette nesten kunne vært en sannsynlig forklaring:

 

3

4

5

 

Men så ér det faktisk presidenten. Det er virkeligheten, og ikke et ekkelt eventyr. Det er så trist og hinsides at en som sitter med så mye makt, vil en så stor del av befolkningen så vondt.

Så jeg vil bare si at jeg beundrer de som står opp mot monsteret og systemet, som er så stort og fælt og tungt. Folk som advokat- og kvinneaktivisten Canan Arin, som Aftenposten skriver om.

For en helvetes kamp det må være, og for noen utrolige mennesker de er.

 

Les mer
Laget på og brødskiver med peanutsmør