Den 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Da skal jeg ut å gå i tog. Her er noen freshe feministbannere fra boka til Madeleine Schultz, Marta Breen og meg, som dere kan bruke som coverphoto for å sprite opp facebooken. *Ville high fives* Gleder meg til å se dere 8. mars.
Klikk på bildet, for å få det opp i riktig størrelse. Woop-woop!
Siv Jensen har bestemt seg for å la Sandberg bli i partiets toppledelse. «I den grad det er behov for utlufting, egner det seg best i lukkede rom,» melder Aftenposten (som også påpeker at det er en litt artig ting å si, siden utlufting vanligvis ikke foregår med alle luker skalket)
Hvis jeg var partileder, og han var i mitt parti, hadde jeg kastet ham ut sporenstreks.
Det hadde vært så greit om frihet alltid handlet om fine ting. Sånt som gjør det hyggeligere og lettere for folk å leve sammen. Friheten til å elske den man vil, for eksempel. Eller friheten til å bestemme over egen kropp.
Men friheten kan også være også temmelig trøblete. Det er ikke så rart, siden vi mennesker er temmelig trøblete vesener, som ikke alltid gjør livet enkelt for hverandre. Ofte glemmer vi at vi er små brikker i et stort system, og at våre personlige valg kan berøre mange.
Friheten til å velge, blir ofte forvrengt til å handle om friheten til å være egoistisk. Friheten til å fornærme, friheten til å forurense, friheten til å utnytte.
Mange av oss har stor frihet til å oppføre oss temmelig håpløst, hvis vi har lyst
Og sånn må det bare være, hvis vi skal leve i et fritt samfunn. Så får man gjøre det man kan for å påvirke folk til å oppføre seg greit.
Så kan man jo spørre seg om hvor grensen går. Skal man for eksempel ha friheten til å unødvendig utsette andre for fare? I dag ser vi at gamle sykdommer blusser opp igjen, fordi foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. Er det greit?
Alle som velger vekk vaksiner er selvfølgelig ikke paranoide konspirasjonsteoretikere. Mange er bare bekymrede foreldre. Bekymrede og feilinformerte foreldre, vel å merke.
Noen tenker også at sykdommene er borte og utryddet for godt. Det er de ikke. Andre tenker at sykdommene kanskje ikke er så farlige – for hvis de var skikkelig farlige hadde det vel vært obligatorisk å vaksinere barna?
Skal vi stole på at en stor nok andel bruker friheten til fellesskapets beste? Selv i tilfeller som dette, der det er snakk om relativt små marginer. Avgjørelser tatt av noen få, kan få konsekvenser for mange. Avgjørelser som ofte bygger på feilinformasjon.
Det er ingen krise enda, men det kan bli det. Er det noe vi vil risikere?
Et påbud om vaksinering kan virke strengt og skummelt. Det er guffent å sette grenser for friheten, men hvis et påbud kan gi oss et samfunn fritt fra fæle sykdommer, er jeg for.
Jeg samler på sitater. I januar laget jeg små tegneserier av alle de beste sitatene jeg hadde samlet om klimakrisen. De ble stilt ut på serieteket i Oslo under klimafestivalen.
Det var stor stas. Her er en av dem:
Etter mye om og men, virker det som om billedkunstner Bjarne Melgaard og Snøhetta kanskje får bygge hus på flotte Ekely likevel. Byantikvaren synes prosjektet er spennende, så lenge tårnet ikke blir for høyt. Naboene er selvfølgelig kjempesinna. Jeg ler, og synes det er kjempemorsomt. Jeg håper tårnet blir dødshøyt.
Apropos død, så heter huset «A house to die in,» i skikkelig Melgaard-stil. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om Melgaard, men jeg tror jeg liker ham. Jeg liker jo dystre og morbide ting, min pastellfargede blogg til tross. I fjor hadde han utstilling på Astrup Fearnley. Den var bra, selv om det ble litt mye kjønnsorganer for min smak. Kjønnsorganer gjør meg så fnisete, selv om jeg vet jeg bør ta dem alvorlig.
Nok om det. Tilbake til huset. Jeg gleder meg til han skal flytte inn.
Jeg liker ting som røsker litt opp i denne byen og dette landet. Vi er jo så vanlige av oss. Deilig med noen rariteter her og der, som kan overraske litt. Et kjempehøyt Melgaard-tårn på Ekely er helt topp!