Her er en mandagsdame.
Jeg har sett Askepott
Nikolai og jeg har vært på kino og sett Disneys nyinnspilling av Askepott. Vi gledet oss veldig. Det var mange ting å like. Vi liker eventyr, vi liker kostymer, vi liker de to som er med fra Downton Abbey og vi liker Cate Blanchett som spiller den slemme stemoren (jeg tror jeg er forelsket i Cate Blanchett). Dessuten ga Erlend Loe filmen en 5-er.
Jeg likte også den forrige live-action filmen til Disney, der de tok for seg eventyret om Tornerose fortalt fra Maleficents vinkel. Klart den var Disney-glossy, men ikke riktig så klisjefull som vanlig. Det var kult. Stas når man kan vri og vende litt på gamle eventyr, og gjøre alt litt mindre svart-hvitt.
Tilbake til Askepott, og noen minneverdige øyeblikk fra filmen:
Nyinnspillingen av Askepott er eventyrfilmen der en helt vanlig jente og en helt vanlig prins møtes tilfeldig i skogen, og faller pladask for hverandre.
Når de endelig møtes igjen på slottsballet, sniker de seg unna til prinsens superhemmelige og superromantiske hage, som ingen noensinne har fått se før, der denne magiske scenen utspiller seg:
Kjærlighet gjør en helt fjollete, altså.
«Eventyret om Askepott» følger historien fra tegnefilmen mer eller mindre rett frem. Moralen er at hvis du bare er snill nok og modig nok (Les: helt passivt aksepterer all verdens urettferdighet), så vil en skikkelig kjekk prins, med skikkelig flott hår, bli forelsket i deg og redde deg ut av elendigheten. Lett!
Kunne ønske Disney hadde tøffet henne opp litt, når de hadde muligheten.
Jaja. Cate Blanchett var magisk. *elsk*
Setter livet på vent grunnet tegnspråktolk
Jeg har bestemt meg for å sette livet på vent, frem til jeg har lært meg hele tegnspråkversjonen av «Møt Mig i Gamla Stan» fra Svenskenes melodifestival, som er det beste jeg har sett siden den apen på den grisen.
Tommy Krångh, som tolken heter, er min nye helt.
All frykt for å noensinne bli døv, forsvant med ham. Tommy, du rocker.
Måtte bare få det ut.
Pastellfarget nettbutikk med mensen mobilcover
Du vet det mensen-mobilcoveret du alltid har ønsket deg? Eller det innrammede bildet av to menn med skjegg og små luer?
Gode nyheter! Dette, og mer til, er nå tilgjengelig i Livet Blant Dyrene/Triste dyrs nye nettbutikk.
Her er noen raffe eksempler på hva du kan finne i butikken:
Du finner den altså HER
Har noen av dere har et ønskemotiv fra bloggen, som ikke finnes i nettbutikken? Rop ut, så gjør jeg det tilgjengelig.
En litt overveldet tegneserietegner
Forrige uke lanserte Madeleine Schultz, Marta Breen og jeg boka vår ”F-ordet – 155 grunner til å være feminist”.
Jeg har aldri lansert bok før. Eller… det er ikke helt sant. Da jeg var student laget jeg en tegneserie på 150 sider kalt ”Hvis alle rydder og vasker etter seg selv, får vi et rent og hyggelig kollektiv,” som jeg solgte på Kunsthøgskolens julemarked. Responsen var ikke helt den samme.
(Har fortsatt 10 igjen. Just sayin´)
Å lansere F-ordet har vært fantastisk gøy, og temmelig overveldende. Litt av en overgang fra å sitte hjemme bak skjermen med tegnebrettet.
Jeg har til og med vært på God Morgen Norge med Inga Marte Thorkildsen.
Jeg er ikke akkurat spesielt medievant, og synes det er litt skummelt å prate foran folk. Så selv om det har vært moro, har jeg den siste uka levd i en konstant tilstand av mild panikk. Man vil jo gjerne unngå å virke helt noldus foran 300 feminister på boklansering, eller på nasjonal TV.
Marta, som jo er temmelig medievant, hadde flere gode råd:
Det endte i en slags emosjonell utladning på flytoget hjem fra Bergen.
Marta hadde dratt tidligere på dagen for å holde foredrag, og Madeleine måtte rekke en deadline og hadde løpt i forveien. Jeg satt og hørte på Radiohead, og kjente at jeg gjerne skulle ha sovet litt mer og drukket litt mindre øl, da en melding fra faren min dumpet inn.
Jeg er jammen iskald… Fra nå av skal jeg bare høre på oppløftende popmusikk laget av sterke damer.
Situasjonen ble enda mer absurd da fyren ved siden av, en ganske rufsete type med stor pin-up tatovering på overarmen, la merke til det hele.
Innimellom må man bare snørre ned pin-up tatoveringen til en vilt fremmed.
Så hvis du, fyren fra flytoget, leser dette innlegget – gi meg en lyd. Du skal få boka av meg som takk for at du var så grei.
Og så vil jeg si takk til alle dere engasjerte og flotte folk, som har gitt F-ordet en så varm mottakelse. Det har vært massivt megastilig å møte så mange av dere den siste tiden. Håper dere liker boka vår. Jeg liker dere.