For litt siden var jeg ute og drakk øl på Bare Jazz med en venninne. Hun heter Mia og er veldig kul og på alle måter et stilig menneske. Vi er enige om det meste. Det er fint, og det var akkurat derfor jeg hadde lyst til å drikke øl med akkurat Mia akkurat den kvelden. For det hadde vært en ganske lang og ganske grå uke, og jeg følte meg tom og anonym og sliten. Så vi drakk mange øl, og det var fint, og jeg prøvde å sette ord på alle tankene om hvordan jeg synes både jeg, verden og mange i den burde bli bedre. Spesielt jeg, og det er vel kanskje det som føles vanskeligst til tider.

Jeg prøvde å forklare følelsen av utilstrekkelighet som ligger i bakgrunnen og lurer hele tiden, og som plutselig viser seg som sinne eller panikk eller angst eller andre gufne symptomer. Det var fint å snakke om det, og om andre ting også. Verden ble mindre grå, og jeg ble glad.

Mot slutten, rett før stengetid, sang bartenderen en sang for oss som fortsatt var igjen, for bartenderen var sanger, og ville gi oss en gave til jul. Det var pent, og jeg hadde drukket mange øl og ble veldig rørt.

Jeg har ikke vært så mye ute i det siste, fordi alt har virket større og skumlere enn vanlig. Da vi gikk hjem tenkte jeg at jeg kanskje hadde tatt litt feil, for verden inneholder jo også syngende bartendere. Det sa jeg til Mia.

Så til neste år skal jeg gå ut mer, på jakt etter hyggelige ting. Kanskje vi sees. Jeg gleder meg.

God jul!