Jeg tror ofte det er noe galt med meg. Derfor er jeg også mye hos legen. Nå har jeg gått rundt og hatt vondt i brystet i en to-måneders tid. Jeg har tenkt at det har hatt å gjøre med at jeg synes at verden oftere enn sjeldent er ganske slitsom, men tenkte det var greit å gå til legen for å sjekke likevel, i tilfelle det skulle vise seg at jeg egentlig var dødssyk. I mitt hode er jo det alltid en sannsynlighet.

Vanligvis pleier det ikke å være noe galt med meg i det hele tatt, og han har sendt meg hjem med «artige» og «beroligende» diagnoser som «bare en rift i sidefileten». Han er en snill og dyktig lege, men jeg skjønner ikke alltid når han spøker. Det kan være en utfordring når man har å gjøre med en som alltid tror hun er syk. Derfor har jeg vurdert å gå til en annen.

Helt til denne uken, da det viste seg at jeg har blodtrykket til en overvektig kjempe. Bakpå blodtrykksmåleren var det et diagram som viste blodtrykk fra lavt til jøss-dette-er-ikke-normalt. Mitt lå over det.

Da begynte han plutselig å snakke på en måte som fikk meg til å føle meg mer forstått enn jeg har gjort på lenge.

Etter det satt vi og snakket så lenge at de til slutt ringte fra resepsjonen og lurte på om han ikke skulle ta imot andre pasienter snart. Han stilte meg massevis av spørsmål om alt mulig. Både om meg og om hva jeg mente om samfunnet og livet. Det var ordentlig fint. Da jeg spurte hvorfor, sa han at han ville vite hvordan verdenen min så ut. Selv om han gjorde det ut av helsemessige grunner, ble jeg helt rørt. Folk er så sjeldent opptatt av å forstå verdenene til hverandre.

Om det høye blodtrykket kommer av at jeg grubler og bryr meg for mye, vet vi ikke enda. De skal kjøre meg igjennom en masse tester, og jeg må gå rundt med skummel blodtrykksmåler neste uke. Det som gjør det bedre, er at jeg nå vet at jeg har en lege som ser meg og tar meg på alvor – både psykisk og fysisk. I tillegg har han vist seg å være et godt og tenkende menneske.

Noen vil kanskje si at en lege ikke skal mene så mye om samfunnet på den måten han gjorde, men for meg var det helt riktig, og det tror jeg han skjønte. Oppi alt det utrygge gjør det meg litt tryggere.