For en stund siden skrev A-magasinets journalist Bjørn Egil Halvorsen om den hårete mannen, som ikke får være hårete lenger. Samfunnet har nemlig bestemt at mannekroppshår ikke er så sexy. Nå skal manneskroget også barberes. Stakkas mannen. Bjørn skriver at dette kommer oppå en masse andre krav som også stilles til den moderne herren. ”Vi skal lage mat, vaske klær, bygge hus, mekke bil, ha ømt blikk, men bein i nesa, være myke som smør og staute som fjell. Idealet er maskulint, men velpleid, barskt, men fresht, dog ikke for femi.” Mannen føler seg presset og litt ulykkelig. Det skjønner jeg godt. Det er ikke noe greit å føle at man ikke strekker til.

Det finnes en annen gruppe som også føler mye press og at de ikke strekker til, og som har følt på det en stund. Det er kvinner. Akkurat derfor fikk den lille saken om den litt triste og hårete herren en del reaksjoner, og de har jeg lyst til å skrive om. For det blir ofte så innmari kronglete, dette her. Siden kvinnen har kjent på disse problemene veldig lenge, og kanskje til og med mener at mannen har en del skyld i at hun har det sånn, så synes hun ikke nødvendigvis så innmari synd på den hårete og ulykkelige herren. Ikke fordi hun ikke forstår hvor vanskelig han har det, men fordi hun synes han stjeler oppmerksomheten. Mannens nye problem er kvinnens gamle, og det er ikke løst enda. Hun synes kanskje i tillegg at mannen burde kommet på banen litt før han ble rammet selv.

…men mannen har det jo vanskelig likevel. Han er trist. Skal han ikke få lov til det?

Ikke lett.

Jeg tror det viktigste er å huske på at vi er på samme lag. Nå sitter vi med en del av de samme problemene, og har samme mål. Det som er vanskelig å finne ut av, er hvordan vi skal greie å snakke om dette, når utgangspunktet vårt er så ulikt. Vi må finne en måte å jobbe sammen på. Kvinnen må gi mannen rom, og ikke bagatellisere problemene han har. De er like ekte som hennes, selv om de er nye for ham. Mannen må anerkjenne at han kulturelt og historisk sett har hatt det bedre en kvinnen. Han må se at ved å hjelpe kvinnen frem, hjelper han også seg selv.

Sammen er jeg sikker på at vi kan finne frem til et hyggeligere samfunn, der det er rom for alle typer kvinner og menn. Både med og uten hår.