Jeg har ignorert dette lenge. Det gikk opp for meg i begynnelsen av tenårene en gang, men det var heldigvis for tidlig til at jeg behøvde å ta stilling til det. Nå er jeg ikke i begynnelsen av tenårene lenger, jeg har en kjæreste som familien ser ut til å like, og relativt stabil økonomi. Dette er et problem. Jeg har ikke blitt konfrontert direkte enda, men det har begynt å snike seg frem i familieselskaper. Så langt har kommentarene vært kamuflert bak humor og ironi, men det har blitt nevnt.
Saken er den at av alle familiens avkom er jeg…
Om ikke lenge vil det bli forventet…
Jeg er heldigvis fremdeles tidlig i 20-årene, så jeg forventer ikke at presset skal begynne med det aller første. Men det kommer. Jeg har derfor bestemt meg for å begynne med forberedelsene. Nødvendige forhåndsregler må bli tatt, ansvar må fordeles og fremdriftsplaner må utarbeides. Jeg har planer om at Nikolai skal spille en sentral rolle i dette scenarioet, så det kreves at han er nødvendig forberedt og informert.
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er overbegeistret for barn. Selv ikke da jeg var barn likte jeg dem. Barn kan være så fryktelig slemme. Spesielt de pene barna. Jeg krysser fingrene for at jeg får et rart barn. Jeg har regnet ut at sjansen for det er relativt stor, siden jeg var et spesielt rart barn. Jeg har også sett barndomsbilder av Nikolai, som styrker teorien.
På et tidspunkt i barndommen ble jeg plutselig 30 cm høyere og 20 kg tyngre enn alle de andre barna. Det var problematisk. De pene barna taklet denne forandringen spesielt dårlig.
På skolefesten i 6. klasset tilspisset det seg ytteligere, da jeg ble kåret til dronning og den laveste gutten ble kåret til konge. Vi måtte danse roligdans alene på et bord, mens alle så på.
Jeg er usikker på om noen av de ansvarlige for valgprosessen leser denne serien. Hvis dere gjør det: Jeg håper Norges økning av gonorétilfeller har med dere å gjøre. Den situasjonen ligger på topp ti-listen min over ydmykende hendelser – over den gangen jeg gikk med skjørtet i strømpebuksa en hel dag.
Om jeg får et pent barn, som er synonymt med et slemt barn, er jeg livredd for å få denne telefonen:
For deretter å måtte ha denne samtalen:
Derfor har jeg lagt en slagplan. Om jeg, mot alle odds, skulle greie å få et pent barn, må jeg forhindre det i å bli slemt. Jeg har utarbeidet tre steg for å oppnå suksess.
1. Gi barnet upassende navn, gjerne med noe som ligner på «tiss» i seg.
2. Kle opp barnet rart. Om det begynner å ligne på en fragle, er målet nådd.
3. Skap en ytre fiende som forhinder barnet i å bryte regler. Om fienden er reell er irrelevant.
Seriøst… Hunerne i Mulan var dødsskumle.
Om jeg følger disse 3 stegene, er jeg sikker på at barnet blir så utstøtt av de andre pene barna, at det er nødt til å utvikle intelligens og personlighet sammen med de mindre pene. Planen er vanntett.
Jeg luftet ideen for Nikolai, som tok den overraskende positivt.
