Jeg har lest i yndlingsdyreboken min, Animalium, igjen. Nå har jeg kommet til kapittelet om fugler. I går leste jeg om Flamingoer, storker, ibiser og hegrer. De er veldig snasne. Sånne fugler man sier «Næmmen gud, se på den, så flott» om, når man ser en.

Men så var det én som ikke passet helt inn. Den var liksom ikke så snasen som de andre, kan man si.

Stakkars. For alltid i skyggen av sine langhalsede og langbeinte søsken. Og mens de andre fuglene hadde spennende beskrivelser om egenskaper som gjorde dem spesielle og interessante, var dette det som sto om Natthegren:

Tenk om vi hadde laget samme type oversikt over folk.

Triste saker…

Vår venn Natthegren må jo også ha noen egenskaper som gjør den flott, interessant og verdifull, tenkte jeg da jeg begynte på dette innlegget. De ble bare ikke nevnt i boken.

Planen var å avslutte med et skikkelig knallpoeng, der natthegren skulle være en metafor på alle oss vanlige folk som kanskje ikke alltid føler at vi får det helt til, og flamingoen på de vi sammenligner oss med. «Vi kan ikke alle være flamingoer,» skulle jeg si, etter å ha remset opp superegenskapene til natthegren. Og så skulle alle føle seg vel med seg selv, og ta seg en bit sjokolade.

Dette var det Wikipedia hadde å si om saken:

God søndag.