Nikolai og jeg har vært på kino og sett Disneys nyinnspilling av Askepott. Vi gledet oss veldig. Det var mange ting å like. Vi liker eventyr, vi liker kostymer, vi liker de to som er med fra Downton Abbey og vi liker Cate Blanchett som spiller den slemme stemoren (jeg tror jeg er forelsket i Cate Blanchett). Dessuten ga Erlend Loe filmen en 5-er.

Jeg likte også den forrige live-action filmen til Disney, der de tok for seg eventyret om Tornerose fortalt fra Maleficents vinkel. Klart den var Disney-glossy, men ikke riktig så klisjefull som vanlig. Det var kult. Stas når man kan vri og vende litt på gamle eventyr, og gjøre alt litt mindre svart-hvitt.

Tilbake til Askepott, og noen minneverdige øyeblikk fra filmen:

Nyinnspillingen av Askepott er eventyrfilmen der en helt vanlig jente og en helt vanlig prins møtes tilfeldig i skogen, og faller pladask for hverandre.

Når de endelig møtes igjen på slottsballet, sniker de seg unna til prinsens superhemmelige og superromantiske hage, som ingen noensinne har fått se før, der denne magiske scenen utspiller seg:

Kjærlighet gjør en helt fjollete, altså.

«Eventyret om Askepott» følger historien fra tegnefilmen mer eller mindre rett frem. Moralen er at hvis du bare er snill nok og modig nok (Les: helt passivt aksepterer all verdens urettferdighet), så vil en skikkelig kjekk prins, med skikkelig flott hår, bli forelsket i deg og redde deg ut av elendigheten. Lett!

Kunne ønske Disney hadde tøffet henne opp litt, når de hadde muligheten.

Jaja. Cate Blanchett var magisk. *elsk*