Er det ikke fantastisk når blir gjort undersøkelser som gir ordentlige svar på ting? Det synes jeg. Da blir det hele så mye enklere å forstå. Nå har Fritt Ord offentliggjort resultatene etter monitorprosjektet ”Status for ytringsfriheten i Norge.” Forrige prosjekt ble gjenomført i 1999, og det har jo skjedd en del ting siden det. Internett for eksempel. I tillegg bor vi i et samfunn der mange flere av oss har navn som Mohammed og Aisha og Piotr og Ruxandra.

Den nye rapporten viser, så vidt jeg har fått med meg, at vi stort sett er på riktig vei. Flere får delta i offentlig debatt. Bra. Det er større åpenhet rundt kontroversielle temaer, som religion. Topp stemning. Klapp på skulderen.

Så er det jo noen ting som ikke er så bra. Det er det alltid. Ofte handler disse tingene om minoriteter og svakere samfunnsgrupper. Det gjør de denne gangen også.

Rapporten viser nemlig at kvinner og folk med minoritetsbakgrunn synes det er litt vanskeligere å ytre seg enn andre. Det er fordi mange i samfunnet er i overkant opptatt av akkurat det at de er kvinner eller tilhører en minoritet. Så opptatt er de av det, at de velger å ta det med når de kritiserer det kvinnen eller minoritetspersonen har sagt eller ment. Ubegrunnet og begrunnet kritikk om hverandre. Da blir det jo en skikkelig smørje.

Når du er kvinne eller i minoritet får du altså mer personfokusert motstand enn du ville fått om du var noe annet, som for eksempel en isbjørn, men la oss for realismens skyld si en ikke-religiøs hvit nordmann. Vi kan kalle ham Åge.

La oss si at Åge er veldig opptatt av sjøstjerner, og har fått høre at de dør på grunn av en mystisk sjøstjernepest (som er helt sant). Det mener Åge mye om.

Åge har to venner, Aadil og Jenny. De er helt enige med Åge.

Deres felles venninne, Aalena, har det ordentlig guffent.

Det skal ikke være lett. Skjevhetene i samfunnet avsløres (eller bekreftes) i rapporten. Det handler jo om holdningsproblemer dette her. Noen grupper er mer utsatt enn andre. Det er ikke noe greit når kritikken går på den man er, i stedet for det man mener. Det skaper en uhyggelig og ekskluderende debatt, der folk blir redde og triste, og det er jo veldig unødvendig. Problemene finnes. Nå vet vi det, hvis noen tidligere var i tvil.

Vi gjorde det bedre denne gangen enn ved sist undersøkelse. Stor stas. Heia oss! La oss gjøre det enda bedre neste gang. Det blir fint.

Hilsen hun bleikfeite, hårete, ekle og usexy som bare bryr seg om bagatellmessige kvinneproblemer som likestilling og miljø.

PS: Redd sjøstjernene!