Jeg var ute her for litt siden, og havnet i prat med en fyr. Fantasiløs, som jeg ofte blir i nye sosiale situasjoner, begynte jeg å snakke om det som sto rett foran meg. Øl altså. Ikke det verste samtaleemnet, men jeg følte litt på at jeg kunne vært mer kreativ.

Nok om det. Det er ikke det dette handler om.

Jeg begynte å snakke om jobbpils. En hyggelig og sosial greie, som alle andre firmaer enn de jeg ender opp med å jobbe for, pleier å avslutte uken med. Denne gangen er det fordi jeg jobber i en avdeling med bare tre mennesker. Vi er så mye sammen, at vi kanskje ikke føler det helt pressende behovet for å se enda mer til hverandre. Dessuten er begge de to andre i avdelingen sjefene mine, så jeg er redd jeg hadde blitt for full og for ærlig og sagt noe dumt.

Det er heller ikke det dette handler om, så nok om det også.

Dette handler om samtalen med han fyren.

Det hele opplevdes som en slow-motion flystyrt. Litt lett turbulens førte til at begge motorene plutselig tok fyr før hele sulamitten raste i havet. En kjedereaksjon av temmelig håpløse utsagn, og det var ikke fordi jeg hadde valgt et fantasiløst samtaleemne.

Samtalen døde raskt etter det.

Jeg tror nok han mente å være morsom. Hvis han hadde sakket med noen andre enn meg, hadde han nok fått lov til å være det også. For folk som ham er morsomme, mens vi som protesterer blir sånne snerpete kjipinger. Tante Sofier som overreagerer. Æsj og usj.

Jeg synes bare det hele er innmari underlig. Folk bor ikke under steiner. Folk leser aviser, ser nyheter og er på internett. Folk vet at dette er problemer som ikke er til å kimse av, som han sa. I tillegg må jeg si at det var et temmelig sært valg av første samtaleemne, om det så hadde vist seg at han bodde under en stein. Jeg ville valgt noe hyggeligere. Trakasseringshumor fungerer dårlig som icebreaker.

Rart at han ikke skjønte. Han har vel valgt å ikke gjøre det. Rart at han ikke stoppet, da han merket han var på tynn is. Rart å tenke det er greit å inkludere en fremmed dame i en slags bifil sexfantasi, men han skjønte kanskje ikke at det var det han gjorde? Rart å spøke med tafsing og anmeldelser. Rart at han får være morsom, mens jeg må være sur. Rart at dette ikke er uvanlig.

Rart at folk ikke greier å leve seg inn i andres situasjon, selv når den blir så tydelig forklart for dem fra alle kanter. Veldig rart. Det skal man ikke kimse av.

—

PS:  Hvis du vil lese mer om hvor ugreit tafsing er, kan du lese denne artikkelen av Julie Nordtømme.