Jeg er i Berlin. Akkurat nå sitter jeg med macen på en trendy cafe og føler meg hipp og kul og unik. Som om jeg er med i en smal tysk indie-film. Rundt meg sitter ca femti andre unge hippe mennesker fra Europa, som også har mac. Jeg er sikker på at de føler akkurat det samme. Det gjør ingenting. Det er ikke så viktig å være unik, så lenge man føler seg det.

I går var jeg i bydelen Kreuzberg. Der så jeg barn som var annerledes enn barna jeg vanligvis ser i Oslo. Ingen merkeklær eller nøye planlagte hårfrisyrer. Selvom Kreuzberg-barna heller ikke var unike i forhold til hverandre, og sikkert bare fulgte sin egen trend, så var det fint å se noe annet. 

Man skal ikke reise så langt før verden ser annerledes ut. Det er kult.