Etter at karbohydrater ble klassifisert med samme farlighetsgrad som dødsstjernen, og inntok plassen som folkefiende nr. 1, har livet som aktiv brødspiser og øldrikker blitt en tøff kamp.

Så i dag slår jeg et slag for brødet. Jeg heter Jenny og jeg spiser brød. Massevis av det. Både i rund, flat, myk, hard, sprø, flytende, fast, lys og mørk utgave. Det er topp. Alle andre behøver ikke gjøre som meg, men jeg liker det altså. Brød er supert. Jeg har verken blitt tykk eller dødd av det enda. Sikkert fordi jeg trener, og fordi brød ikke er dødelig.

Jeg ville kanskje fått større aksept om jeg hadde erstattet den vanlige halvliteren med en håndbrygget, spontangjæret, syngende og sjonglerende surøl fra Belgia, men det er en annen sak til en annen dag…

Ja til brød!