Men jeg er fortsatt her! Og det store dataspillprosjektet er bare en liten bit av det som har skjedd siden sist. Jeg har nemlig tatt et alvorlig stort steg inn i voksenlivet. Etter 4 år i kollektiv har jeg nå blitt samboer.

I den anledning har jeg kjøpt ting som forkle med tilhørende grytekluter, nytt sengesett og hengelås til boden. Jeg har avansert! Levlet opp! 100+ voksenpoeng! Vi har til og med hengt opp skilt på døren! (Håndskrevet skilt… lapp… men likevel!)

Så nå er jeg her. Med 2 kollektiv bak meg. Om alt går som planlagt vil jeg aldri bo i et kollektiv igjen. Det er innmari flott, men også litt sentimentalt. 

På den lyse siden vil jeg ikke lenger behøve å hanskes med de noe underlige utfordringene kollektivlivet har å by på. Her er et kort utvalg:

Nr. 1. Det store ølflaskeproblemet

Nr. 2. ????!!!!????

Nr. 3. Mangel på privatliv

Nr. 4. Hvor er….

Men så er det litt trist å ikke møte de fine menneskene jeg har bodd med like ofte lenger. For det har vært innmari fint å bo i kollektiv også, på tross av manglende renhold, noen mystiske personligheter og «håndkle på badet»-forbud.

Et par ting jeg kommer til å savne:

1. Uendelig tilgang på gøy

2. Uventet mat!

3. De beste kveldene

Det har vært fire fine og morsomme, og noen ganger dramatiske og triste år. Tenk på de som aldri har bodd eller kommer til å bo i kollektiv. De går virkelig glipp av noe. Og så får de aldri den uendelig befriende følelsen av å være ferdig. Jeg føler meg heldigvis ikke helt voksen enda… Det første jeg gjorde etter at jeg flyttet var å kjøpe Playstation.