I tillegg til å drive denne ekstremt morsomme og underholdende tegneseriebloggen, er jeg grafisk designer. Da jeg bestemte meg for å bli grafisk designer, tror jeg familien forventet at de måtte forsørge meg resten av livet. Kanskje fordi de ikke var helt klar over forskjellen på kunstner og designer (Jeg ble en gang bedt om å male et 3×3 meter stort oljemaleri av en løpende border collie).
Da jeg var ferdig med 3 år på Visuell Kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo, hadde det egentlig ikke slått meg at jeg måtte finne meg jobb etterpå. Problem. Jeg søkte hos en del byråer, som av en eller annen grunn ikke så på kunnskap om origami og boktrykk som spesielt relevant.
Det slo meg på et punkt at jeg trengte arbeidserfaring.
La meg introdusere frivillig arbeid – personifisert:
Etter 3 måneder med slobberokk, supernatural og diverse annet tidsfordiv, var møtet med frivillig arbeid utrolig.
«Skaff deg relevant arbeidserfaring, få arbeider til portfolioen og knytt verdifulle kontakter»
Jeg var lykkelig. (…og fattig). Det tok ikke veldig lang tid før jeg ble flinkere. Tingen med frivillig arbeid er at man kun behøver å gjøre en litt over middels dårlig jobb, og man blir ansett som en slags frivillig-gud fordi man er en av de få som gjør noe som helst. (annet enn å få kontoret til å se ut som Tsjernobyl etter diverse nach). Jeg tror jeg gjorde en ganske bra jobb, fordi jeg plutselig ble introdusert for:
Penger gjør frivillig arbeid ekstremt komplisert. Frivillig arbeid tar tid vekk fra penger. Jeg er ikke spesielt idealistisk av meg. Jeg prøvde en gang å bli leder for Natur og Ungdom i Ski, som resulterte i at gruppen falt fra hverandre i løpet av 5 dager, og den økonomiansvarlige stakk til utlandet med hele budsjettet.
Jeg vet at noen føler at frivillig arbeid er ekstra givende, fordi man bygger opp om noe flott, som er helt uavhengig av alle de slemme pengemennskene. Det er kjempefint. Og så blir man kjempefattig, og må spise kikert- og linsesuppe til middag (og overbevise seg selv om at man har blitt vegetarianer av miljø- og helsemessige grunner) Problemet er at om man først har blitt kjent som frivillig-gud, vil ikke frivillig arbeid la deg gå.
Nå er hverdagen min slik:
Jeg har forstått at jeg trenger penger. Økt størrelse på lommeboken har introdusert meg for et fantastisk liv som blant annet inneholder:
Jeg kan ikke gi slipp på det.
