Kollektivlivet har også sine utfordringer… Jeg har bodd med en danske i litt under et år nå. I begynnelsen var kommunikasjonen det vanskeligste. En normal samtale kunne være:

Meg: Jeg lånte litt smør av deg i går.

Dansken: Jeg er ked af det, men jeg fik ikke taget ud af vaskemaskinen

Meg: Du må bare låne hva enn du vil av meg, altså.

Dansken: Jeg tømte postkassen, der er et brev til dig

Meg: Jeg har melk. Trenger du melk?

…Jeg må forresten unnskylde dansken min i dette innlegget. Den er tatt direkte fra google translate.

Nå har vi ihvertfall begynt å forstå hverandre bedre. Jeg har oppdaget at hun er ekstremt ryddig. Jeg er også ganske ryddig, men det har vist seg at vi ikke oppfatter ryddig helt likt.

Kollektivet vårt ser ca slik ut:

Tidligere bodde jeg i et kollektiv som så ca slik ut:

Så når dansken reagerer slik:

Reagerer jeg slik:

Jeg forstår at jeg kan ha blitt litt miljøskadet etter kollektiv nr. 1. Det er likevel overraskende mange ting dansken ikke tillater.

Og sist men ikke minst:

Dette er et krav jeg kan forstå, siden badet vårt er ca like fuktig som en sump i Amazonas. Etter ti minutter lukter håndklærne fis. Problemene oppstod da jeg prøvde å vende meg av med å ha håndkle på badet. Adferdsmønsteret mitt tillater det ikke. Det å huske å ta med håndkle FRA soverommet og INN på badet HVER morgen fremstår like umulig for meg som å klatre K2 eller å la halvparten av grandiosaen ligge igjen.

Så jeg protesterte. Jeg, hold dere fast, lot håndkleet henge på badet.

Dette ble oppdaget… Og det ble deretter gjennomført nødvendige forebyggende tiltak fra danskens side.

Hver morgen bruker jeg 10 ekstra minutter på badet for å gjøre dette:

En stund visste jeg ikke hvor håndklærne mine ble av. Jeg mistet 3 håndklær på 5 dager. Jeg forestilte meg lenge at noe slikt kunne ha skjedd.

Nå har jeg har funnet ut at de enten havner på knaggen i gangen, eller i det skjulte skittentøysskapet som ingen noensinne tømmer.

Jeg tenker at gaffatape og limpistol kan løse problemet.